Å føle seg ute av kontroll rundt mat og deretter føle seg drevet til å gjøre opp for det, kan bli en vanskelig sirkel å snakke om. Spørsmålene fokuserer på opplevelsen og dens påvirkning, uten å be om kaloritotaler, kroppsmål eller instruksjoner for kompenserende atferd.
Gratis Bulimi Egenvurdering inneholder 39 spørsmål. Sett av omtrent 8–11 minutter, med tid til å ta pauser. Spørreskjemaet og grunnleggende informasjon er gratis. Valgfri detaljert analyse, komplett svargjennomgang og tilhørende e-bok er tilgjengelig mot et engangsgebyr. Du bestemmer selv om du vil kjøpe disse tilleggene.
Hva spørsmålene utforsker
Følelse av å miste kontrollen
Opplevelser av vanskelig å regulere spising og ubehag rundt dette. Når en spiseopplevelse føltes ute av kontroll, start med situasjonen rundt i stedet for kritikk. Du kan notere stedet, hva som skjedde i forkant og hvordan du følte deg etterpå. Det er ikke nødvendig å beregne mengden mat eller sammenligne episoden med andres opplevelser for at ubehaget skal være verdt å snakke om.
Press for å gjøre opp for spisingen
Uro og trang til å gjøre opp for spising, uten detaljer om metoder. Presset for å kompensere for matinntak er en grunn til å søke støtte, ikke en moralsk svakhet. Denne rapporten gir bevisst ingen instruksjoner for kompensasjon og ingen mål knyttet til matmengde, vekt eller trening. Disse detaljene er unødvendige for å forklare at det kan være vanskelig å bryte en slik syklus.
Skam og forstyrrelse
Hvordan spisevansker påvirker daglige rutiner og tilgangen til støtte. Hemmelighold kan gjøre en allerede vanskelig situasjon enda mer isolert. En første samtale trenger ikke å inkludere alle hendelser, en forklaring på hvorfor det skjedde eller et løfte om at det aldri vil skje igjen. Du kan starte med å beskrive hvordan det påvirker konsentrasjon, relasjoner eller evnen til å føle ro etter å ha spist.
Hvordan svare
Svar for de siste fire ukene. Les hvert utsagn separat og velg hvor ofte det passer med din opplevelse. Bruk dine egne, nylige erfaringer i stedet for hva du tror du burde føle. Du kan ta pause eller stoppe. Blodig oppkast, besvimelse, brystsmerter, uttalt svakhet, forvirring eller vansker med å holde på væske krever akutt medisinsk hjelp. Ikke vent på poengsum eller betalt rapport for å søke hjelp.
Dette får du gratis
Etter at du har svart, får du kort informasjon basert på dine svar, med praktisk kontekst for hva du kan gjøre videre. Denne grunnleggende informasjonen er gratis, inkludert viktig veiledning om når du bør søke hjelp. Du kan lese dette før du bestemmer deg for om en mer detaljert rapport er nyttig.
Dette gir den valgfrie detaljerte analysen i tillegg
Den betalte rapporten utvider oppsummeringen av svarene, forklarer hva svarene støtter og ikke støtter, og inkluderer en fullstendig gjennomgang av svarene. Den tilhørende e-boken hjelper deg å organisere observasjoner, forberede nyttige spørsmål og planlegge en samtale om støtte. Kjøpet er en engangsbetaling, uten abonnement eller automatisk fornyelse.
Forstå begrensningene
Dette er et originalt Mind Indicator-refleksjonsskjema, ikke en validert klinisk skala. Det er ikke uavhengig validert eller normert. Det beskriver opplevelser du rapporterer, ikke en sannsynlighet for å ha en tilstand eller en klinisk alvorlighetsgrad. Hvert område inneholder 13 direkte poenggivende spørsmål, hvert vurdert fra 0–4. Et områdesammendrag er rund(avlagte poeng / 52 * 100). Beskrivelsene 0–33, 34–66 og 67–100 er redaksjonelle frekvensoppsummeringer, ikke kliniske grenseverdier. Det finnes ingen samlet sykdomsskår. Fysisk helse, aktuell risiko og hensiktsmessig oppfølging krever individuell faglig vurdering; en lavere skår utelukker ikke et problem.
Støtte kommer før en skår
Oppkast av blod, besvimelse, brystsmerter, uttalt svakhet, forvirring eller vansker med å holde på væske krever akutt medisinsk hjelp. Ikke vent på en poengsum eller betalt rapport for å oppsøke hjelp.
En nyttig måte å følge opp på
Lagre ett vanlig eksempel som forklarer hvorfor du valgte svarene dine. Hold beskrivelsen konkret: hva endret seg, hva var vanskelig, hvordan det påvirket hverdagen din og hvilken hjelp du ønsker. Et spørreskjema kan organisere denne informasjonen, men det kan ikke ta hensyn til alt en helsepersonell ville spurt om. Du kan søke støtte selv om svarene dine ikke passer inn i en bestemt kategori.
