Fagfellevurdert av Dr. K. Miśkiewicz

Test for mønstre i selvsikkerhet

Vet du hva du vil si, men forlater samtalen etter å ha sagt noe annet? Kanskje du kan forklare en idé tydelig, men synes det er vanskeligere å avslå en tjeneste. Eller du holder en grense komfortabelt til en uenighet blir personlig. Kommunikasjon kan variere mellom situasjoner, og én enkelt merkelapp fanger sjelden forskjellen.

Testen for mønstre i selvsikkerhet og grunnleggende informasjon er gratis. Gå gjennom 45 originale utsagn om vanlige samtaler. Den gratis grunnleggende informasjonen gir kort kontekst basert på svar. En valgfri betalt detaljert analyse legger til tre numeriske poengsummer, tolkningsområder, praktiske øvelser, full gjennomgang av svar og Clear Conversation Field Guide.

Tre områder av daglig pågangsmot

Klar uttrykkelse

Et ønske er lettere å svare på når det faktisk er blitt uttalt. Disse punktene spør om du formulerer en forespørsel med konkrete ord, ber om informasjon, eller lar en annen person gjette. De vurderer også hva som skjer når en samtale går raskt eller din første forklaring blir misforstått. Klarhet inkluderer å gi rom for et svar.

Håndterbare grenser

Dette området gjelder realistiske tilbud, grenser og vurderte avslag. Det inkluderer å sjekke kapasitet før du gir et løfte og å skille et valgfritt ønske fra en forpliktelse du allerede har akseptert. En grense er nyttig når den gir nøyaktig informasjon om hva du kan tåle. Målet er ikke å samle avslag eller behandle hver ulempe som en grunn til å trekke seg.

Respektfull uenighet

En forskjell kan forbli spesifikk uten å bli en dom over hele personen. Disse utsagnene gjelder å høre en kritikk, forklare en innvending, anerkjenne en korreksjon og å gjenkjenne når en pause er nødvendig. Respektfull uenighet kan etterlate noe uløst. Det krever ikke enighet, overgivelse eller siste ord.

En klar melding er bare en del av en interaksjon

Den samme forespørselen kan føles enkel med én person og vanskelig med en annen. Kjennskap, tidligere svar, tidspress, språk, kultur og maktforskjeller kan endre hva som er mulig. En nøye tolkning tar hensyn til disse forholdene sammen med ordene du valgte.

For eksempel kan du synes det er lett å be om en rettelse i en vanlig avtale, men nøle med å uttrykke et behov i et nært forhold. Den kontrasten er nyttig informasjon. Den antyder at man bør se på den spesifikke utvekslingen i stedet for å avgjøre om du alltid er en bestemt eller ubestemt person i alle situasjoner.

Spørreskjemaet ber deg ikke om å teste deg selv gjennom konfrontasjon. Hvis en interaksjon føles utrygg eller noen har makt til å hevne seg, prioriter sikkerhet og søk passende støtte. En kommunikasjonsvurdering kan ikke gjøre en risikofylt situasjon trygg eller fortelle deg hva en annen person vil gjøre.

Hva rapportprosentene beskriver

Den valgfrie detaljerte rapporten viser tre uavhengige poengsummer fra 0 til 100. Hver poengsum er prosentandelen av tilgjengelige poeng i sitt eget område med 15 utsagn, etter at motstridende elementer er reversert. En poengsum på 70/100 betyr 70 prosent av de tilgjengelige spørreskjema-poengene i det området.

Høyere verdier beskriver sterkere støtte for assertiv kommunikasjon i de inkluderte situasjonene. De er ikke sannsynligheter, befolkningspercentiler eller karakterer for din verdi. Poengsummene legger seg ikke opp til 100, og det finnes ingen totalscore som rangerer hele personen. En lavere verdi identifiserer mindre støtte, ikke en personlig feil.

En sterkere poengsum har også begrensninger. Den kan ikke vise at en bestemt forespørsel var rettferdig, at din beskrivelse av en hendelse var korrekt, eller at lytteren forstod deg. Bruk et nylig eksempel og et moteksempel når du leser en tolkning. Det praktiske spørsmålet er hva som kan bli klarere eller mer håndterbart i den situasjonen.

Opprinnelige spørsmål med en gjennomsiktig metode

Mind Indicator skrev alle de 45 utsagnene for denne testen. Forskning på selvsikkerhet gir konseptuell bakgrunn; den validerer ikke dette nye settet med utsagn. Testen gjengir ikke Rathus Assertiveness Schedule og bruker ikke dens normer. Den er også separat fra IDRlabs spørreskjemaet.

Hvert av de tre områdene inneholder åtte direkte formulerte utsagn og syv motsatte utsagn. De tre tolkningsområdene er redaksjonelle grupperinger, ikke etablerte grenseverdier. Dette originale spørreskjemaet er ikke uavhengig validert eller normert. Formålet er å organisere refleksjon over rapporterte kommunikasjonsvaner uten å hevde mer sikkerhet enn svarene støtter.

Før du begynner

Er selvsikkerhetstesten gratis?

Ja. Å svare på de 45 påstandene og lese grunnleggende informasjon er gratis. De separate numeriske poengene, detaljerte tolkningene, øvelsene, gjennomgangen av svarene og følgeboken er inkludert i den valgfrie betalte analysen.

Hvor mye tid bør jeg sette av?

Omtrent 10-15 minutter er en praktisk anslåelse. Det er ingen nedtelling. Les hele påstanden og ta deg mer tid når en situasjon krever ettertanke. Hastighet forbedrer ikke resultatet.

Bør jeg svare for arbeid, vennskap eller forhold?

Vurder vanlige eksempler fra mer enn én situasjon i løpet av de siste månedene. Hvis svarene dine varierer sterkt etter situasjon, bruk det midterste valget der det er passende, og ha den kontrasten i bakhodet når du leser rapporten.

Er det et sterkt resultat å være enig i alle påstander?

Nei. Noen påstander beskriver en vanskelighet snarere enn et bestemt svar. Les hver enkelt for seg. Å prøve å oppnå et imponerende resultat gjør profilen mindre nyttig for å undersøke hva som faktisk skjer.

Kan testen fortelle meg hvorfor en samtale gikk dårlig?

Ingen enkelt poengsum kan forklare en hel interaksjon. En annen persons handlinger, omstendighetene og hva som stod på spill, har betydning. Profilen kan hjelpe deg med å stille et mer spesifikt spørsmål om din egen rapporterte respons uten å tillegge deg alt ansvar.

Kan jeg svare om en partner eller kollega?

Utsagnene spør om din egen erfaring og valg. Å gjette en annen persons svar legger til antakelser om deres intensjoner. Å diskutere en spesifikk handling og dens effekt er et klarere utgangspunkt enn å tildele noen en poengsum.

Gjør et bredt inntrykk om til en spesifikk observasjon

Etter en samtale er det lett å konkludere med at du var for stille, for bestemt, eller rett og slett dårlig til å si ifra. En mer nyttig oversikt spør hva du ønsket, hva du faktisk sa, hvilket svar du fikk, og hva som fortsatt er uklart. Hold disse observasjonene adskilt fra en vurdering av din karakter.

Den valgfrie betalte detaljerte rapporten kobler dine tre poengsummer med utfyllende forklaringer og håndterbare øvelser. Den korte Clear Conversation Field Guide gir en struktur for å observere daglige utvekslinger. Det gratis spørreskjemaet og grunnleggende informasjon forblir tilgjengelig uansett om du velger den ekstra analysen eller ikke.

Litteraturliste

  1. Rathus, S. A. (1973). En 30-punkts sjekkliste for å vurdere assertiv atferd. Behavior Therapy, 4(3), 398-406. Original forskning.
  2. Ames, D. R., & Flynn, F. J. (2007). Hva som bryter en leder: Den kurvilineære sammenhengen mellom assertivitet og lederskap. Journal of Personality and Social Psychology, 92(2), 307-324. Forskningsarkiv.
  3. Centre for Clinical Interventions, Government of Western Australia. Assertivitet: Vær assertiv! Offentlige ressurser for kommunikasjonsevner.
Test for mønstre i selvsikkerhet

45 originale påstander

Omtrent 10-15 minutter, uten nedtelling.

Tre distinkte kommunikasjonsområder

Utforsk uttrykk, grenser og uenighet uten å redusere deg selv til én etikett.

Bruk vanlige eksempler

Tenk på mer enn én innstilling og les utsagn i begge retninger.

Gratis test og grunnleggende informasjon. Valgfri betalt detaljert analyse og e-bok.