Autismespekter-test

En samtale som går raskt, en uventet endring i planene, eller et rom fullt av ulike lyder kan oppleves svært forskjellig fra person til person. Autismespekter-testen gir en strukturert måte å reflektere over kommunikasjon, rutiner, interesser, sanseopplevelser og daglige vaner på. Du kan svare for deg selv eller velge en versjon som gjelder et barn.

Spørreskjemaet og grunnleggende informasjon er gratis. Velg den versjonen som passer for din situasjon, les hvert utsagn nøye, og svar ut fra vanlige erfaringer heller enn å forsøke å oppnå et bestemt resultat.

Hvilken versjon bør du velge?

Voksentesten inneholder 76 spørsmål og handler om dine egne erfaringer. Utsagnene omfatter sosial interaksjon, preferanser, rutiner og andre sider ved hverdagslivet. Sett av omtrent 15–20 minutter, avhengig av hvor mye tid du trenger til å tenke gjennom svarene dine. Dette er et anslag, ikke en tidsfrist.

Barn- og ungdomsutgaven inneholder 30 spørsmål. En voksen som kjenner barnet godt, svarer ut fra observasjon. Tenk på både kjente og nye situasjoner, og unngå å anta hvordan barnet føler det kun basert på atferd.

Småbarnsutgaven inneholder 25 spørsmål. Den gjelder aldersgruppen 16–36 måneder. Spørsmålene handler om tidlig kommunikasjon, delt oppmerksomhet, lek og reaksjoner på personer og omgivelser. De to barneversjonene tar som regel mindre tid enn voksenutgaven; legg gjerne inn tid til å tenke på konkrete eksempler.

Se etter mønstre, ikke isolerte øyeblikk

Autisme omfatter forskjeller i sosial kommunikasjon og mønstre i atferd, interesser eller sanseopplevelser. Disse opplevelsene varierer fra person til person; det å foretrekke stillhet eller mislike småprat alene forteller ikke hele historien. NIMH sin oversikt over autisme forklarer denne variasjonen.

Tenk på en gruppep samtale. Å følge flere som snakker samtidig kan være slitsomt, mens en en-til-en-samtale om et kjent tema kan føles komfortabelt. Begge opplevelsene kan eksistere samtidig. Når du svarer, bør du vurdere situasjonen som beskrives fremfor å velge en bred etikett som “god” eller “dårlig” på samtale.

Tenk på en planendring. Du kan klare en liten endring lett, men trenge ekstra forberedelse hvis en rutine endres uten varsel. Legg merke til om vanskeligheten handler om uforutsigbarhet, konkurrerende krav eller det spesifikke miljøet. Dette hjelper deg å velge et svar som gjenspeiler din erfaring.

For et barn, legg merke til hvordan det kommuniserer glede eller ber om hjelp under vanlig lek. En stille observasjon sammen med en voksen kan se annerledes ut enn lek i en travel gruppe. Å notere hva som skjedde er mer nyttig enn å sammenligne barnet med et innbilt “typisk” barn.

Slik svarer du ettertenksomt

  • Les svarskalaen hver gang. Utsagn og svarmuligheter varierer mellom versjoner og spørsmål.
  • Bruk perioden som er angitt i spørsmålet. Noen spørsmål handler om en nylig periode; andre om vanlige preferanser eller atferd.
  • Skill mellom hyppighet og anstrengelse. Å gjøre noe ofte betyr ikke alltid at det føles lett.
  • Bruk observasjoner for et barn. Tenk på hva du har sett gjentatte ganger, og bruk tid på spørsmål som er vanskeligere å vurdere.
  • Unngå å lete etter det “rette” svaret. Det mest nyttige svaret er det som ligger nærmest den beskrevne situasjonen.

En enkel måte å gjøre observasjonene nyttige på

Velg én situasjon som skilte seg ut, og noter tre ting: hva som skjedde, hva som føltes komfortabelt eller vanskelig, og hva som hjalp. For eksempel: “Sammenkomsten var støyende; det krevde innsats å følge samtalen; det å flytte til et roligere hjørne hjalp.” Dette registrerer et praktisk behov uten å trekke en konklusjon om hele personligheten din basert på ett øyeblikk.

For et barn, prøv samme tilnærming med lek, overganger eller kommunikasjon. Hvis noe skjer på flere steder, noter det også. Hvis det bare skjer ett sted, beskriv hva som er annerledes der. CDC sin guide for utviklingsmonitorering forklarer hvorfor observasjoner over tid og samtaler med omsorgspersoner er nyttige.

Spørreskjemaet bruker Mind Indicator sine egne visnings- og tolkningsregler. Bakgrunnskildene forklarer temaet, men sikrer ikke gyldigheten til denne nettversjonen. Når vansker vedvarer eller utviklingen til et barn bekymrer deg, kan du bringe konkrete observasjoner til en fagperson istedenfor å stole på et spørreskjema alene.

Vanlige spørsmål før du begynner

Bør en voksen svare på barnets utgaver?

Ja. Velg barn- eller småbarnsutgaven og svar om et barn du kjenner godt. Voksentesten er for å beskrive dine egne erfaringer.

Hva om erfaringene mine varierer med situasjonen?

Det er verdt å legge merke til. Les situasjonen og tidsperioden i spørsmålet, og velg nærmeste mulige svar. Ha gjerne et eget eksempel på konteksten hvis du vil reflektere over det senere.

Må jeg bli ferdig raskt?

Nei. Tidsanslaget er ment som hjelp til planlegging. Bruk nok tid på å forstå hvert spørsmål; hurtighet er ikke målet.

Hva får jeg etter fullført test?

Testen og grunnleggende informasjon er gratis. Dersom du ønsker å utforske den skriftlige tolkningen nærmere, er en utvidet rapport tilgjengelig som et valgfritt, betalt tillegg.

Litteraturliste

  1. Baron-Cohen, S., Wheelwright, S., Skinner, R., Martin, J., & Clubley, E. (2001).
    The Autism-Spectrum Quotient (AQ): Evidence from Asperger Syndrome/High-Functioning Autism, Males and Females, Scientists and Mathematicians.
    Journal of Autism and Developmental Disorders, 31(1), 5–17.
  2. Hoekstra, R. A., Bartels, M., Cath, D. C., & Boomsma, D. I. (2008).
    Factor structure, reliability and criterion validity of the Autism-Spectrum Quotient (AQ).
    Journal of Autism and Developmental Disorders, 38, 1555–1566.
  3. Ruzich, E., Allison, C., Smith, P., Watson, P., Auyeung, B., & Baron-Cohen, S. (2015).
    Measuring autistic traits in the general population: A systematic review of the AQ.
    Molecular Autism, 6(2).
  4. Stewart, M. E., & Austin, E. J. (2009).
    The structure of the Autism-Spectrum Quotient (AQ): Evidence from a student sample.
    Personality and Individual Differences, 47(3), 224–228.
  5. Lundqvist, L.-O., & Lindner, H. (2017).
    Is the Autism-Spectrum Quotient a valid measure of autistic traits?
    Journal of Autism and Developmental Disorders, 47, 2080–2091.
  6. Constantino, J. N., & Todd, R. D. (2003).
    Autistic traits in the general population: A twin study.
    Archives of General Psychiatry, 60(5), 524–530.

Artikler

Autismespekter-test

Velg din versjon

Voksne: 76 spørsmål om dine egne erfaringer; sett av omtrent 15–20 minutter.

Barn og ungdom: 30 spørsmål besvart av en voksen som kjenner barnet godt.

Småbarn: 25 spørsmål; alder 16–36 måneder.

Ta deg tid til å reflektere

Les hver svarskala og tenk på hverdagsituasjoner. Spørreskjemaet og grunnleggende informasjon er gratis.